"Tårene bak psykiatriens låste dører" - et intervju av forbipolene

Helene fra bloggen "forbipolene" har skrevet et innlegg om meg hvor jeg fortalte hva jeg har opplevd mens jeg var innlagt på Levanger sin psykiatriske lukkede avdeling, Post 2. Det finnes mange som aldri skulle ha jobbet i helsevesenet, og det har jeg virkelig fått kjenne på kroppen.

Les innlegget her:
http://m.forbipolene.blogg.no/1500139214_trene_bak_psykiatriens_lste_drer.html


Foto: Helene Dalland

Jeg flytter!

Jeg har publisert det på facebook, men nå publiserer jeg det her også: Jeg flytter til Alta!

Dette er noe jeg har ønsket siden barndommen. Å flytte tilbake til min hjemplass har alltid vært et mål for meg, men det har vært ting som har stoppet meg underveis. Først så måtte jeg gå ferdig skolen, deretter begynte jeg med trav (noe de ikke holder på med i Alta), og så ble det mye sykdom og innleggelser histen og pisten. Men NÅ! Nå var tiden inne. Eller, den ER inne. 

Flytter inn i sokkelen som tilhører huset til min tante og onkel. Bestemor leier leilighet i samme hus, så vi blir bare familie i hele huset. Det blir veldig trivelig. Flytter 1.august, og jeg gleder meg MASSE. Vil egentlig bare flytte med èn gang. Men... Så skal jo leiligheten pakkes ned også først, og det er jeg i full gang med. Allerede igår sendte jeg avgårde et flyttelass. Da kriblet det i magen. Tenk, nå skjer det virkelig! Iiiiiiiik.


Vi trodde vi trengte to paller, men fikk faktisk plass til alt på bare èn!

Da var det klart for å sendes med en godsbåt fra Trondheim til Alta.

Men, jeg er fortsatt ikke ferdig med pakkingen. Enda masse igjen! Tenk hvor mye ræl man samler på. Men så har jeg jo mange interesser og hobbyer, så da blir det en del utstyr og ting som man må ha. Må selge alt av møbler da. For ellers så blir det dyre møbler, hehe. Det er ikke akkurat billig å sende oppover flyttelass, men det er såååå verdt det. Can`t wait.

Det ble en lang bloggpause

Som sikkert mange har lagt merke til, så har jeg ikke blogget på leeeeeenge. Bare ett innlegg etter utskrivelsen. Hovedsaklig har det vært fordi på den ene plassen jeg var innlagt (der jeg var over lengre tid), har en regel om at det ikke er lov til å blogge mens man er innlagt der. En annen grunn er at jeg egentlig gikk litt lei, og så ble jeg bare vant til å være uten blogging, og da ble interessen litt borte. Men jeg elsker jo å skrive og uttrykke meg via bloggen, samt legge ut bilder fra ting som jeg holder på med om dagene. Jeg er også veldig glad i å fotografere, som mange vet, og jeg synes det er gøy å legge ut bildene jeg har tatt. 

Det er etterlyst innlegg fra hvordan jeg hadde det da jeg var innlagt. Beklager det, at det ikke har kommet et innlegg om det enda, men jeg hadde som sagt mistet litt interessen og lysten til å skrive et nytt innlegg. Og så har det vært litt dørstokkmil, for det kommer til å bli et laaaangt innlegg. Pluss at jeg har ikke hatt det helt greit den siste tiden...


Så nå har jeg tenkt å begynne på med bloggingen igjen. Har også en del familie og venner som bor langt unna som liker å følge med på hva jeg gjør om dagene.

Vi blogges!
(er det ikke det bloggerne bruker å si?)

Tvangsinnlagt i 7mnd

Hvor har jeg vært det siste halvåret? Eller...over halvåret. 


Bilde av Stjørdal DPS.

Jeg har vært innlagt på tvang på psykiatrisk. Først 5 uker på Østmarka, deretter 14 uker på Stjørdal DPS, Tiller DPS i 5 uker - og tilbake på Stjørdal i 5 uker til. Litt fram og tilbake med andre ord. Skulle egentlig tilbake til Tiller for å få en "overføring til hjem" da jeg nesten ikke hadde hatt perm og veldig lite utgang, men av diverse (teite) årsaker, så ble det avslag på søknaden. Selv om jeg har vært på tvang, så følte jeg at jeg ville gå med på det frivillig siden det var så skummelt å ha vært borte så lenge med mennesker og personale rundt meg 24/7, og da ble jeg ganske passelig irritert på Tiller for at jeg ikke fikk komme tilbake dit. Så da fikk jeg bare to uker med noen hjemmepermer før det var bare rett hjem.


Rommet mitt på Tiller DPS


Var en liten tur innom intensiven på Østmarka mens jeg var på Tiller.

Nå har jeg vært hjemme 1,5 uke, og det har jo forsåvidt gått bra. Men jeg kjenner at det er tøft. Sliter med å komme meg ut. Gjøre ting. Er så redd for å få panikkangstanfall når jeg er alene hjemme. Har vært vant i 7mnd til å ha noen rundt meg som kan hjelpe meg når det kommer. Har mye uro, og jeg har ikke fått innarbeidet meg så mang rutiner enda, så går litt rundt meg selv. Men det kommer seg nok etterhvert. Skal få støttekontakt nå etterhvert som kan hjelpe meg litt med å komme meg ut døra. Første dagene hentet jeg ikke posten engang. Kom meg ikke ut. Men det går litt bedre nå heldigvis.


Home sweet home.

Grunnen til at jeg ikke har blogget siden jeg ble innlagt, er av tre årsaker: Jeg har vært litt lei av å skrive blogg, interessen forsvant litt. Har også vært nødt til å være forsiktig med åpenheten om sykdommen av diverse årsaker, og når man er innlagt på Stjørdal DPS, så får man ikke lov til å blogge. Så nå tenkte jeg bare å gi en liten update på hvor jeg har vært hen de siste 7mnd, for jeg har vært veldig skjermet for samfunnet. Men de som følger meg på facebook og instagram vet det aller meste, for der har jeg vært - og er, aktiv. 

Jeg kommer med et innlegg hvor jeg skriver hvordan det har vært den tiden jeg har vært borte, hva jeg har gått gjennom osv. Det kommer til å ta tid å skrive det og fikse bilder.

Og kanskje jeg har noe mer på hjertet. Hvem vet.


 

Den sterke uroen

Det å ikke ha noe å gjøre er frustrerende. Spesielt hvis man sliter med mye uro og stress. Og da snakker jeg om det indre, ikke det ytre. For jeg har langt ifra stress i hverdagen min, men heller det motsatte. Jeg har altfor mye tid til rådighet. Og jeg har "ingenting" å gjøre.

Ja, jeg skrev ingenting i hermetegn. For vet dere hva - det er ALLTID noe å gjøre. Men er man mye sliten og i dårlig form, så er man like langt - og uroen blir bare sterkere, for da blir man tvunget til å sitte i ro og kjenne på den.

Så hvorfor ikke bare finne på noe å sysle med hjemme? Joda, jeg har faktisk skaffet meg mange "små" hobbyer som jeg kan gjøre hjemme, men greia mi er at jeg har altfor mye uro til å klare å gjøre så mye (faktisk). Jeg blir på en måte handlingslammet og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Har ikke ro nok til å sette meg ned med èn ting av gangen over tid. Går bare fra det ene til det andre, og ofte så er jeg for sliten i hodet og trøtt til å orke noe av dette og ligger bare og halvsover på sofaen.


Nå nylig gikk jeg til anskaffelse av Lego. Elsket det da jeg var liten, og det var gøy å prøve igjen. Blir aldri for voksen til sånt!


Puslespill, playstation og Tv/film... Ikke nok?



Neida...

...må gjøre litt håndarbeid også. Det har jeg likt å holde på med i mange år nå, og har begynt å spille litt dataspill:


Gode gamle Roller Coaster Tycoon! Spilte dette hele tiden på slutten av barneskolen, og jeg er jaggu hektet igjen. 


Abonnerer på Illustrert Vitenskap. Veldig interessant og lærerikt. Fint for meg som hverken jobber eller går skole er det også. 


Fargelegging begynte jeg med for en liten stund siden. Tiden går innmari fort! Plutselig så kjenner jeg at jeg har skikkelig vondt i hodet og nakken og bare må avslutte for en liten stund. Anbefales! Tar bort mye uro.

Men hva om ikke dette er nok? Hva gjør jeg da?


Går tur hvis formen er relativt grei.

Heldigvis så har jeg stallen de dagene jeg er i god nok form til å dra dit. Da flyr tiden avgårde og jeg storkoser meg med hesten(e). Treffstedet har jeg ikke vært på på (altfor) lang tid, men nå har jeg bestemt meg for å dra tilbake igjen. Jeg må. Skal.

Og så har jeg en ting til som jeg er veldig glad i. Og det er å være med på filminnspilling! Tidlig denne uka var jeg med på innspilling av en reklamefilm, hvor vi hadde en busstur litt utenom det vanlige. Bussing rundt i Trondheim by i over 2timer. Jeg STO nesten hele tiden. Snakk om å få vondt i bena da... Og ryggen... Men det har ikke noe å si, for det er så absolutt verdt det. Gir meg så mye psykisk. Dette har jeg lyst til å holde på med.


Det skulle være en regntung dag, så vi ble rett og slett dusjet med en sprayflaske med vann. Jeg behøvde bare å være våt på den ene siden, da kameraet var fra den vinkelen. Ser ut som jeg har vært i en storm som har blåst vannrett regn.

Så. Nå må jeg prøve å bli kvitt den på en eller annen måte. Når jeg ikke mestrer den godt nok ved å gjøre alle disse aktivitetene, så må jeg bare fortsette å jobbe med uroen. På et eller annet vis.

 

 

Ridetur i syden-varmen

Nå er det skikkelig varmt her i Trondheim. Skikkelig varmt! Sydentemperatur. Litt for varmt for min del, for jeg er ikke laga til så mye varme. Men skal ikke klage. Jeg holder meg bare inne på det verste jeg... 

Idag har jeg (endelig) fått kommet meg en tur i stallen. Jeg har ikke vært der på leeeeenge. Har jo vært så mye dårlig i det siste. Var ikke i noe god form imorgest da jeg stod opp heller, men jeg dro avgårde allikevel. Nå er det altså på tide! Prøve ihvertfall.

Og det gikk bra. Sliten, men god-sliten. Og fornøyd. 


Utsikt over Trondheim By.

Jeg prøvde å finne tilbake til den plassen som vi kalte for "Utsikten" da jeg gikk på ungdomskolen. Det er mange år tilbake, det. Så jeg var spent på om jeg fant det igjen - men jaggu, det gjorde jeg! Men.... Utsikten skal det ikke hete lengre ihvertfall. Det var jo helt igjengrodd! Jeg som tenkte å ta et bilde ble ganske skuffet kan man si. Men, ikke verdens undergang. Loke og jeg red litt rundt andre steder og utforsket nye stier. Litt kjøligere og svalt i skogen, så det var godt innimellom "slagene" med solsteik.


Dette bildet ble tatt oppe på "Utsikten" av meg og hesten Pia 06.05.2005. En stund siden det, gitt!
Nå ser man ingenting, for trærne er blitt så høye.


Dette bildet tok jeg uten at jeg visste det. Det ble jo knallfint jo.


Fornøyd etter denne dagen. Varmt å vente på bussen, men igjen - skal ikke klage.

Hest er terapi ♥

 

Tre år på Øya

Igår var det nøyaktig tre år siden jeg "offisielt" flyttet inn i den kommunale leiligheten jeg nå fortsatt bor i. Det var en lang og humpete vei før jeg fikk den. Det tok faktisk tre år på venteliste - hvorav siste halvåret jeg sto på prioriteringslisten. Ting tar lang tid... Jeg ble ikke så høyt prioritert med andre ord. Men etter en del styr rundt flytting hit og dit (det er et eget kapittel), så ble det litt krise. Heldigvis så tok det "bare" et halvt år til jeg fikk leilighet...

Fikk leiligheten allerede i mars, året 2013, men i og med at jeg var tvangsinnlagt på Levanger sykehus (psyk), så fikk jeg ikke flyttet inn før utskrivelsesdatoen - altså 17.juli. Jeg hadde så smått begynt å flytte inn ting på små permisjoner (måtte ha noen med meg, så jeg var aldri alene), og hadde derfor ikke hverken overnattet der eller vært over lengre tid. Så da det ble en veldig brå overgang fra å ha noen rundt seg 24/7 innelåst på en lukket avdeling, og til å bo i sin egen leilighet helt alene. Men det gikk faktisk veldig fint!


Første "Trondheims-tur" til leiligheten, og det første måltidet ble innviet.

Disse tre årene har gått sinnsykt fort. Tenk at det har gått så lang tid, men samtidig så har det gått innmari fort. Nesten som det var ifjor jeg flyttet inn! Men, nå er det snart på tide å flytte ræva si nordover til Alta. Det er noe jeg har hatt lyst til allerede fra tidlig tenårene. Har gått og snakket om det hele tiden, men NÅ, begynner det å bli alvor. Nå har jeg ingenting spesielt her i Trondheim som holder meg her nede. Jeg går ikke skole, jobber ikke, driver ikke med travsporten lengre (men har ikke sluttet med hest), og jeg har heller ikke noen spesiell behandling her, bortsett fra en psykolog som jeg ganske nylig har fått. Men psykologer og leger finnes det der oppe også. Og så har jeg også fått bodd i denne leiligheten en god stund nå, så hvorfor ikke bare flytte? 

Men jeg vet ikke når enda. Det kan være allerede til høsten... til jul... eller neste år. Vet ikke eksakt enda, for det er mye rundt det å flytte. Og så blir jeg jo å reise halve Norge nordover. Ikke bare gjort i en fei det. Mye må også ordnes ifht NAV, kommunen, og div.i helseapparatet mitt. Og for ikke å snakk om alle tingene som jeg må få med meg! Selvfølgelig så må jeg jo også finne meg en plass å bo. Komme til å savne mine "Trondhjemmere", men ingen vil bli kvitt meg helt, for jeg kommer selvfølgelig på besøk i ny og ne!

Så, da vet dere det.


 

 

Positive ting hver dag

Nå skal jeg prøve noe nytt. Jeg har tenkt å ha et mål om å prøve å finne de positive tingene som skjer i hverdagen. Gjerne ta bilde/r av det, og så laste det opp på instagram. Det er så lite som skjer om dagene siden formen ikke er så bra for tiden. Det blir lite å gjøre da jeg ikke har energi, men samtidig så må jeg prøve å motivere meg til å gjøre noe. Dagene blir så utrolig lange, og rastløsheten og den indre uroen plager vettet av meg. Og så må jeg tenke positivt. Finne de positive tingene. Om så bare små "fille"ting, men aller helst minst èn ting. Ikke sikkert jeg klarer det hver dag, men jeg skal prøve. Forhåpentligvis vil jeg få litt mer motivasjon til å få rumpa opp av sofaen og finne på noe å gjøre som gir meg positiv energi - selv om det kan være litt tungt og slitsomt. Kanskje jeg blir litt ekstra sliten etterpå, men so what? Det skal være verdt det.

Det vil bli lastet opp på instagram, og noen ganger så kan det nok hende at jeg lager et relatert innlegg her på bloggen. Høres det ut som en god idè?

Følg meg på instagram!
eirampia




 

Kortmans lysstøperi

Da vi var på familietur med bobil (link til innlegget), så dro vi innom Kortmans Lysstøperi, der de hadde lys i alle mulige slags dekorasjoner, servietter og karameller + mye mer. Masse fint å se! Hadde jeg hatt god råd, så hadde jeg nok handlet en del, men det var jo så mye å velge i at det ble vanskelig å vite hva man evt skulle kjøpe. Det var vel litt derfor jeg ikke handlet noe også.

Kortmans lysstøperi:
http://www.kortmanlys.no/

På låven har de en utstilling/museum fra gamle tider. Utsnitt fra hjemmesiden: "Museum med samling av kulturminner med blant annet fullt utstyrt landhandel, kjøkken fra 1930-tallet, og stue fra 50/60-tallet, gammel utedo, samling av gamle bilskilt fra alle USA`s stater, kaffekanner, matbokser og mye annet som skaper en avslappende og god atmosfære"

De har også en kafè med en supergod softis! Anbefales å dra dit altså. Det ligger ganske nært Åsen, som er et sted mellom Trondheim og Levanger (for å forklare det enkelt).


Massevis av lys.


Nydelige farger. Det var veldig fint glitter/glinsing i disse lysene, men vanskelig å se fra disse dårlige mobilbildene.


Denne likte jeg. 

I dette hjørnet var det også en del, kremt...ting som ikke passer seg for barn. Utrolig hva de finner på å lage lys av.


Fra museumet. Noen som blir nostalgisk nå?













Noen som ble nostalgisk? Jeg ble. Enda mer gøy for mamma og mormor, da siden det meste her var før 90-tallet (jeg er født i 89). Men gøy allikevel. Jeg har jo fått med meg noe fra oldemor og besteforeldre, blant annet. For de som kjenner meg vet at jeg elsker nostalgi.


En ordentlig amerikans kafè.




Tid for softis!


Mmmmm. Den var knall. Skikkelig mye vaniljesmak i den.


God sommer!

 

Bobiltur til Frosta i nydelig sommervær

Denne helgen som var, dro jeg, mamma, mormor og typen til mamma på en bobiltur til Frosta i Nord-Trøndelag. Ikke så langt, men en tur er en tur! 

Været var bare helt nydelig og vi hadde sol hele tiden. Da jeg kom hjem hadde jeg fått skikkelig farge i ansiktet. Greit å ikke se så blek ut når jeg ser litt blek og sliten ut fra før.


Frosta er kjent for sine gule lyktestolper.


Parkert og klar for å nyte turen. Vanskelig å se på bildet, men utsikten er over Trondheim og hvis man zoomer mye inn, så ser man Tyholttårnet.


Vi har rigget oss til, og sprettet ølen og åpnet Cheeze Doodels`n. En liten forrett før grillings.

Det var (som vanlig) kaldt til meg som er en frossenpinne med stor F. Heldigvis så ble det varmere utover kvelden. Da kunne jeg ha sittet i T-skjorta (som jeg ikke hadde med meg). Litt rart at det går an at det kan bli så mye varmere på kvelden enn på dagen.


Mamma begynner å få teken på fotografering.


Naboene koser seg i solen de også.


Beste mormora i verden.


♥♥♥

Vi ble der bare ei natt, men turen var ikke over før utpå kvelden, siden vi kjørte innom litt her og der. Fint å oppleve litt ting når man først er på tur, og ikke bare være en kveld, sove ei natt, stå opp og så dra hjem. Vi svingte innom en liten selvbetjent "butikk", hvor de solgte kortreiste grønnsaker, kikket på noen helleristninger - og stakk innom Kortmans Lysstøperi.


Helleristninger.


Jeg ble litt skuffet over helleristningene, men det er vel kanskje bare fordi jeg er vant til helleristningene i Alta, Finnmark? Men alltid interessant å se.


Mmmm. Markjordbær.

Angrer (nok en gang) på at jeg ikke tok med speilrefleksen...

Link til innlegget med bilder fra Kortmans Lysstøperi og museumet:
Kortmans Lysstøperi

 


hits